I am a columnist in the Norwegian newspaper Vårt Land. The piece below, "The Bible Artefact", was published last weekend and is relevant also for readers of this blog - at least those of you who read a Scandinavian language (alternatively: run it through Google Translate at your own risk). I deal with some cultural functions of Norwegian/Scandinavian bible artefacts beyond their functions as text carriers. Bibles are, among other things, interior decorating style icons, an integrated part of the festive dress of the confirmand, a diary/notebook, and a scrapbook.
Enjoy!
Enjoy!
Bibeltingen
Gå bort til bokhylla og ta ned Bibelen. Du holder nå en
gjenstand i hånda.
Det er vel knapt en overdrivelse å si at Bibelen er en av kristenhetens viktigste bøker. Det er heller ingen overdrivelse å si at det er en av verdens mest utforskede bøker. Tekstene i bibelen har blitt studert og analysert så lenge de har eksistert, men bibelforskere har hatt en tendens til å glemme er at når bibeltekstene samles og bindes sammen av en perm så blir det enkelte bibel-eksemplaret også en materielt eksisterende ting. Bibelen er i så måte en ting som har betydd og som betyr noe for folk flest, som befolker stuer og nattbordsskuffer i det ganske land, som kan anskaffes for å matche et festantrekk, og som minner, livs- og familiehistorie bokstavelig talt skrives inn i.
Bibelen er en interiør-ting. Vi vet at Bibelen er blant Norges mest solgte bøker og derfor nødvendigvis må befinne seg i mange norske hjem. Noen oppbevarer nok ganske enkelt Bibelen i bokhyllen. Andre, derimot, gjør Bibelen – og aller helst oldemors velbrukte bibel – til en meningsladet pyntegjenstand. Fra 2005-2010 var såkalt Fransk land-stil en dominerende interiørtrend i Norden, den dikterte utsmykningen av mange norske hushold også, og tilhengerne av denne interiørstilen brukte bibler som en sentral stilmarkør. Man skulle ha en velbrukt, gammeldags bibel liggende på avlastningsbordet ved sofaen, på samme måte som man også skulle ha mariastatuetter, englevinger, sofaputer med fransk tekst og støvete roser i en gammel kaffekanne av sølvplett til å pynte opp i stuen.
Bibelen er også en trendy del av et antrekk eller en personlig klesstil. Bibeltingen er med andre ord mote. Du kan få kjøpt bibler i svart, brunt eller burgunder lær, i orange eller røde toner, samt i såkalte trend-utgaver med urban ekstravagansa på coveret. Det er ikke noe nytt ved dette. Gå en generasjon tilbake og finn bibler og salmebøker med pusete fløyelstrekk – alt for å stemme overens med den håpefulle konfirmants nyinnkjøpte kjole.
Noen ganger er Bibelen en dagbok. Den er med andre ord fortsatt bibel, men det er vel så mye margene og de tomme sidene nærmest permen som selve bibelteksten som sier noe om hva denne tingen er for den som har brukt den. Her skrives det av hjertens lyst – små og store livshendelser. Blant annet, «Søndag den 4 August 1958. ‘Kari’ og jeg er på bærtur (blåbær) i dag på […]. Ganske bra med bær. Vi holdt matpause ved hytta kl 16 (4)». Det er kanskje ikke så langt fra Galilea til hjemlig blåbærskog likevel.
Den mest rørende bruken av Bibelen som materiell ting er likevel bruken av den som arkiv for livs- og familiehistorie. Nordmenn har i flere generasjoner skrevet slektens liv inn i permer og flygeblad. Fødsler, dåp, ekteskapsinngåelse og død noteres med fin løkkeskrift. Slekters gang dokumenteres med innstukne foldere fra dåpsgudstjenester og begravelser, og brev og julekort av spesiell betydning oppbevares trygt mellom permene. Og så rapporteres det fra gamlehjemmet, at noen ganger, når det ryddes etter et langt liv som stille har forlatt oss, så daler et lettkledd ungdomsbilde av beboerens kone ut av bibelen som ligger på nattbordskanten: Et minne fra forlovelsestid og ungdoms prakt stukket inn et sted mellom Lukas og Johannes. Vurderer vi Bibelen som hellig tekst, kan det synes merkelig at 50-tallets nordiske skjønnhet skal pynte opp evangelieteksten, men ser vi bibler som kjære gjenstander med en spesiell plass og historie i folk flests liv er ingenting mer naturlig enn å oppbevare det du har kjærest der det ligger som tryggest.
Holder du bibel-tingen i hånda, eller ligger den kanskje til pynt borte på konsollbordet? Åpne den nå og se hvilke livshistorier tingen kan by deg.
Det er vel knapt en overdrivelse å si at Bibelen er en av kristenhetens viktigste bøker. Det er heller ingen overdrivelse å si at det er en av verdens mest utforskede bøker. Tekstene i bibelen har blitt studert og analysert så lenge de har eksistert, men bibelforskere har hatt en tendens til å glemme er at når bibeltekstene samles og bindes sammen av en perm så blir det enkelte bibel-eksemplaret også en materielt eksisterende ting. Bibelen er i så måte en ting som har betydd og som betyr noe for folk flest, som befolker stuer og nattbordsskuffer i det ganske land, som kan anskaffes for å matche et festantrekk, og som minner, livs- og familiehistorie bokstavelig talt skrives inn i.
Bibelen er en interiør-ting. Vi vet at Bibelen er blant Norges mest solgte bøker og derfor nødvendigvis må befinne seg i mange norske hjem. Noen oppbevarer nok ganske enkelt Bibelen i bokhyllen. Andre, derimot, gjør Bibelen – og aller helst oldemors velbrukte bibel – til en meningsladet pyntegjenstand. Fra 2005-2010 var såkalt Fransk land-stil en dominerende interiørtrend i Norden, den dikterte utsmykningen av mange norske hushold også, og tilhengerne av denne interiørstilen brukte bibler som en sentral stilmarkør. Man skulle ha en velbrukt, gammeldags bibel liggende på avlastningsbordet ved sofaen, på samme måte som man også skulle ha mariastatuetter, englevinger, sofaputer med fransk tekst og støvete roser i en gammel kaffekanne av sølvplett til å pynte opp i stuen.
Bibelen er også en trendy del av et antrekk eller en personlig klesstil. Bibeltingen er med andre ord mote. Du kan få kjøpt bibler i svart, brunt eller burgunder lær, i orange eller røde toner, samt i såkalte trend-utgaver med urban ekstravagansa på coveret. Det er ikke noe nytt ved dette. Gå en generasjon tilbake og finn bibler og salmebøker med pusete fløyelstrekk – alt for å stemme overens med den håpefulle konfirmants nyinnkjøpte kjole.
Noen ganger er Bibelen en dagbok. Den er med andre ord fortsatt bibel, men det er vel så mye margene og de tomme sidene nærmest permen som selve bibelteksten som sier noe om hva denne tingen er for den som har brukt den. Her skrives det av hjertens lyst – små og store livshendelser. Blant annet, «Søndag den 4 August 1958. ‘Kari’ og jeg er på bærtur (blåbær) i dag på […]. Ganske bra med bær. Vi holdt matpause ved hytta kl 16 (4)». Det er kanskje ikke så langt fra Galilea til hjemlig blåbærskog likevel.
Den mest rørende bruken av Bibelen som materiell ting er likevel bruken av den som arkiv for livs- og familiehistorie. Nordmenn har i flere generasjoner skrevet slektens liv inn i permer og flygeblad. Fødsler, dåp, ekteskapsinngåelse og død noteres med fin løkkeskrift. Slekters gang dokumenteres med innstukne foldere fra dåpsgudstjenester og begravelser, og brev og julekort av spesiell betydning oppbevares trygt mellom permene. Og så rapporteres det fra gamlehjemmet, at noen ganger, når det ryddes etter et langt liv som stille har forlatt oss, så daler et lettkledd ungdomsbilde av beboerens kone ut av bibelen som ligger på nattbordskanten: Et minne fra forlovelsestid og ungdoms prakt stukket inn et sted mellom Lukas og Johannes. Vurderer vi Bibelen som hellig tekst, kan det synes merkelig at 50-tallets nordiske skjønnhet skal pynte opp evangelieteksten, men ser vi bibler som kjære gjenstander med en spesiell plass og historie i folk flests liv er ingenting mer naturlig enn å oppbevare det du har kjærest der det ligger som tryggest.
Holder du bibel-tingen i hånda, eller ligger den kanskje til pynt borte på konsollbordet? Åpne den nå og se hvilke livshistorier tingen kan by deg.
No comments:
Post a Comment